Invitasjon til Investor Forum tirsdag 31. mai 2011

NorBAN har i samarbeid med Movation og Seed Forum gleden å invitere til medlemsmøte og investorkonferanse hos DnB NOR på Aker Brygge tirsdag den 31. mai kl. 09.00 (registrering fra kl. 08.30).

Seed Forum er som kjent Norges mest profesjonelle og erfarne arena for presentasjon av oppstartsselskaper, og arrangerer investor konferanser i mer enn 30 land. NorBAN er forumet for Norges fremste Business Angels aktører, og har som formål å skape økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske Business Angles representerer. Movation har i samarbeid med en rekke av Norges ledende innovasjonsfyrtårn bygget opp Norges ledende åpne innovasjonsbørs.

Samarbeidet innebærer at innovative norske selskaper langt enklere, raskere og billigere enn tidligere vil kunne presentere seg ovenfor aktuelle investorer.

På programmet står kortpresentasjoner av 10 spennende forretningsidéer, foredrag og selskaps­ presentasjoner. Forumet avsluttes med en nettverkslunsj, og du har muligheten til personlig å diskutere idéene med bedriftenes representanter i separate møter om ettermiddagen.

Under forumet holder de utvalgte selskapene 7 minutters presentasjoner av sin investerings case før du kan møte selskapene i en påfølgende networking. Vi håper at du vil få økt kunnskap og økonomisk nytte av å bli bedre kjent med selskapene som presentere på Seed Forum. Dette er også en flott anledning til å treffe andre investor-kollegaer.

Vårt mål er sammen å lage møteplasser mellom deg som investor og de beste investeringsmulighetene i Norge. Selskapene som deltar har vært igjennom en nominasjons-, scorecard- og utvelgelsesprosess før de presenterer.  De viktigste kriteriene for utvelgelse er teamets drivkraft og kompetanse, unikhet, innovasjonshøyde, vekstmuligheter og internasjonalt potensial. Prosessen innebærer også et kompetanseprogram (pitch trening) for selskapene som bidrar til å redusere risiko for deg som investor.

For å melde deg på kan du sende en mail til netta.nyman@movation.no

Har du behov for ytterligere informasjon kan du kontakte Steinar Korsmo på 92 01 14 15 eller Truls Berg på 900 26806 eller via mail på truls.berg@movation.no

Vel møtt!

Cato Musæus – Styreleder NorBAN

Truls Berg – Stureleder Movation AS

Steinar Korsmo – Seed Forum

Ukens “Lysende Linker”  er en om Statoils nye innovasjonsportal og en flott artikkel om hvordan man kan starte med åpne innovasjonsinitativer, skrevet av Dr. John Kapeleris, CEO, Australian Institute for Commercialisation (AIC).

Ha en strålende uke!

Norsk næringsliv og samfunn trekker i stor grad veksel på verdifulle naturressurser. Dette har skapt velstand for oss gjennom de siste 40 år. Neste fase av vekst blir mer krevende. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne nye oljereserver. Vi møter miljøutfordringer. Samfunnet opererer med store effektivitetsproblemer innen områder som transport, helse, energi og vann.

Verden kaster bort 11,3 milliarder liter drivstoff i trafikkorker. Bare i Norge fyller vi opp flere titalls flylaster med pasienter og pårørende som skal inn og ut fra rutinekontroller, som i stor grad like godt kunne vært utført hjemmefra. Kontorbygninger, som står for 50-70% av verdens CO2-utslipp, kunne drastisk redusert energiforbruket gjennom smarte sensorbaserte løsninger. Inntil 50% av alt vann forsvinner gjennom lekkasjer i vannsystemene, og gamle vannsystemer forårsaker utslipp med tilhørende forurensning. 

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette ved å utnytte potensialet i teknologien. Etter hvert som alt rundt oss blir instrumentert med brikker, lesere og sensorer, kan alt nå kobles sammen på nettet. Ikke bare mennesker, men alt mulig annet også, i alt fra utstyr til dyr og mat og natur. Kunnskap går i stadig større grad ut på å utnytte all denne informasjonen.

For at vi i Norge skal klare å utnytte mulighetene som ligger i dette, må det en stor grad av teknologibevissthet og e-modenhet til. The Economist gjennomfører hvert år en ranking av 70 ulike lands digitale modenhet.

I rankingen for 2010 lå Norge på en fin 6. plass. Vår tilbøyelighet til å anvende ny teknologi er helt på topp. Det er bra visjoner hos myndighetene. Vi har god tilgang på elektroniske tjenester. Når det gjelder forholdet mellom næringsliv, entreprenørskap, (antall nyetableringer) og evnen til innovasjon, skårer vi noe lavere. I disse tallene ligger hvor mye landet bruker på forskning og utvikling, samt antall patenter.

På denne måten rangerer man land ut fra hvor mye man fostrer ny intellektuell kapital, produktutvikling og nye bedrifter og industrier.

Det er uten tvil mye god forskning som foregår i Norge, men det som skapes, har en tendens til å ikke bli realisert til verdiskapende forretning. 

Et eksempel på nyskaping innen helse er et verdensledende e-helse og telemedisin-miljø i Tromsø, (Nasjonalt Senter for Telemedisin og Tromsø Telemedisin Laboratorium) som i en årrekke har hatt løsninger for sensorbaserte telemedisin. Man har dokumentert i Norge og i mange andre land at flere slike løsninger kan gi svært store gevinster for pasientene og for samfunnet. 

Innen trafikkstyring har man gjennom ITS Norge og ulike studier fra mange land for lengst bevist at intelligente trafikksystemer kan redusere køer, uten at vi trenger å bygge flere veier. 

Innen vannforsyning har mange prosjekter over hele verden dokumentert store gevinster gjennom sensorbasert overvåkning av drikkevann eller havområder.

Energiselskapene kan unngå store peak- belastninger på nettet ved å motivere forbrukere til å endre sitt forbruk gjennom døgnet. Bygningene kan gjøres smartere slik at strømmen reguleres i alle rom etter behov.

Vi i Norge må også tilpasse oss et globalt marked også når det gjelder kompetanse. Antall velutdannede eksploderer i land som India, Kina og Brasil. Norge er et lite marked, og vi har høye kostnader.

Men i stedet for å se på verdensbildet som en trussel må vi se på det som en mulighet. Hva om vi fikk forskere, utviklere, og kompetanse fra andre steder til å jobbe for oss og med oss? Må de være ansatt i våre egne selskaper for å kunne bidra? Det er ikke mulig å gjøre alt selv her i landet, det er heller ikke noe poeng. Det er resultatet som teller. Nye samhandlingsløsninger og sosiale medier gjør dette mulig.

Man kan antagelig øke innovasjonen vesentlig i Norge på denne måten, ved å tenke nytt og åpent. Ved å inngå allianser der forskere, utviklere og kunnskap i stedet for å jobbe hver for seg, skaper resultater i et utvidet verdikjede på tvers av selskaper og akademiske institusjoner. Gode eksempler på noen som tenker slik er Statoil (gjennom forskningskonsortiet TAIL for noen år tilbake), NTNU (gjennom Senter for Integrerte operasjoner i olje&gass) og Tromsø telemedisin laboratorium.

Men vi må akselerere utvikling, testing og utrulling, der det er en god gevinstmulighet for samfunnet. På den måten blir det selvforsterkende, og til slutt selvfinansierende.

Vi må sikre at vi tar en større dose av den smarte medisinen. Dermed sikrer vi nytt og bærekraftig næringsliv. Vi har veldig gode forutsetninger gjennom et marked som er modent.

Mottoet bør være: smartere, mer, og raskere, nettopp her i Norge, fordi vi har forutsetningene.

Av Morten Thorkildsen, april 2011

I tillegg til mangelfull opplæring ser vi ofte at ulike IT verktøy og løsninger er implementert på verktøyets premisser, i stedet for å ha fokus på medarbeidernes behov. Verktøyet har blitt målet, implementeringen en lite brukervennlig tvangstrøye og effektiviteten og kvaliteten blir deretter. Virksomheten får derfor ofte en dobbelsmell ved at de først har tatt kostnadene ved å anskaffe og implementere en dyr IT løsning som dekker alle tenkelige eventualiteter og deretter ikke klarer å hente ut effektene av å ha en slik løsning.

I en herværende virksomhet besluttet man i fjor å innføre et dyrt og fancy informasjonsforvaltningssystem. Ledelsen var svært positive til endringene, men når det kom til den praktiske gjennomføringen hadde de grunnet høyt arbeidspress ikke tid til å bli lært opp i de nye rutinene og maktet derfor ikke å følge de nye reglene.

De positive gevinstene (som alle var enige om å hente ut) ble derfor stille lagt i en skuff, og motivasjonen til medarbeiderne forsvant etter hvert som dugg for varm vårsol. IT avdelingen og den ivrige leverandøren med det dyre verktøyet fikk skylden for feilinvesteringen, og man fortsatte med den godt innarbeidede måten å løse problemet på.

Hva gikk galt?

Signaleffekten av ledelsens manglende evne til å gå foran som et godt eksempel var mildt sagt lite heldig og torpederte et ellers utmerket forsøk på å hente ut konkrete informasjonsgevinster.  Det er vondt og tungt å endre store organisasjoner og behovet for en synlig og unison ledelse som kan vise vei kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til.

Hva burde i stedet vært gjort?

Mer enn 20 års erfaring med endringsprosjekter har overbevist meg om at det handler om 5 enkle, men nødvendige grep;

1.       Gi ordre om endringen.

En endring må kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde fra ledelsen. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledelsens fulle oppbakking, og at den gjelder alle involverte. En endring som ikke er godt forankret og bakket opp, vil over tid bli ignorert. Hvis brukerne får lov til å fortsette som før uten å måtte gjøre endringer og uten at de blir konfrontert med det, vil de simpelthen ikke endre seg.

2.       Knytt endringen til et incentiv.

Du styrker sjansen for å lykkes dersom du finner en enkel, forståelig og administrativt håndterbar måte å belønne endret atferd på. Det behøver ikke være lønnsmessige incentiver, enkle påskjønninger i form av en flaske vin, et gavekort, en en middag på byen stimulerer til rett innsats. Det er dog viktig at belønningen kommer raskt og helst i påsyn av flest mulig.

3.       Gi brukerne tilstrekkelig trening og opplæring.

Dette burde være unødig å si, men dette syndes det mye mot. Brukere trenger trening og opplæring. Skal man introdusere nye verktøy skal man være klar over at investeringen i brukertrening av verktøyene fort kan bli like høy som investeringen i selve verktøyet. Her ligger en viktig årsak til at mange prosjekter mislykkes.

4.       Følg opp endringene.

Det er svært viktig å følge opp endringene over tid. Det er alltid en fare for at brukerne får et ”tilbakefall” og begynner å gjøre ting på den ”gamle” måten. Som ledere må vi følge opp individuelt, måle og gi tilbakemelding om hvordan det går – helt til alle har ”implementert” endringene og gjort dem til en del av sin nye adferd.

5.       Ta grep

Dersom en bruker, etter at vi som ledere har gjennomført nevnte tiltak, fortsatt ikke gjennomfører beordrede endringer, må vi ta affære. Er det en situasjon hvor personen ikke evner å utføre endringene til tross for at vedkommende gjør sitt beste, er tiden inne for å hjelpe personen finne nytt arbeid i selskapet – dersom det finnes. Vedkommende henger rett og slett ikke med i jobben lenger, og det er ingen lykkelig situasjon. Vår jobb som leder er å søke å finne en konstruktiv løsning for vedkommende.

Dreier det seg, på den andre side, om en situasjon der vedkommendes holdninger står i veien for endring, er situasjonen annerledes. Hvis virksomheten har investert betydelig innsats og midler som skissert ovenfor, og vedkommende fortsatt nekter å endre seg. Finnes det bare en løsning; vedkommende og selskapet bør skille lag.

Siden det er de færreste forunt å bli eksperter uten lang praksis inkluderer gode opplæringsrutiner både jevnlig oppfølging, muligheter for gjenoppfriskningskurs og gode tips som sparer tid. 

Til info vil en faglig oppdatert bruker kunne la sin datamaskin evaluere flere kombinasjoner i løpet av en natt enn det vi som lesere kan håndtere i hele vårt liv.

Potensialet er enormt – og de vinner som investerer tid i å lære seg å jobbe smart.

Artemis prosjektet pSHIELD (pilot embedded Systems arHItecturE for multi-Layer Dependable solutions) har fått støtte av Norges Forskningsråd under prosjektnr 203172/I40 den 2 juli 2010.

The Norwegian contribution described here is part of the multi-national Artemis pSHIELD project ES459356. Kick-off took place on 8. June 2010

The project partners are: SESM scarl (Coordinator), Elsag Datamat, Selex Comms, ANSALDO-STS, Eurotech, STM, TRS, Università Genova, Università Sapienza Roma,ATHENA, Hellenic Aerospace, Integrated Systems Development, European Software Institute, Mondragon Goi Eskola Politeknikoa , Critical SW, Atos-Origin, Center for Wireless Innovation Norway, Movation AS, THYIA Tehnologije, Acorde Seguridad

Prosjektansvarlig

Movation AS, Josef Noll

Øvrige konsortiedeltakere

• CWI v/UNIK, Mushfiq Chowdhury
• CWI v/UiA, Vladimir Oleshchuk

Utover disse deltakere har pSHIELD tilknyttet seg teknologi, ekspertise og marketkunnskap fra

• Telenor Objects, som stiller sin Shepherd plattform til disposisjon og hjelper med å få sensorinformasjon på nett og
• Jernbaneverket, som bidrar til use-case, hjelp til demonstrasjon og er en mulig anvender av pSHIELD teknologi

Goal and Objectives

The SHIELD project aims at addressing Security, Privacy and Dependability (SPD) issues in the context of Embedded Systems (ESs) as “built in” rather than as “add-on” functionalities. Enhanced embedded Services built on the layered SHIELD platform (see fig. 1) will profit from a dependable security architecture, where data and access are provided according to the trust level between the requester and the provider of the data.

The overall goal for the pSHIELD project is:

• to create services based on input from embedded systems (ESs) at the edge of the network in order to contribute to the development of the Internet of Things.

The technical goal of pSHIELD is:

• to create an innovative, modular, compossible, expandable and cost-effective architectural framework addressing the SPD functionalities in ESs. The development of a new generation of “SPD-ready” ESs can address the secure and privacy-aware Internet of Things.

The social/business goal of pSHIELD is to:

• By making SPD as intrinsic elements of industrial processes, the project aims at efficiency and cost effectiveness of processes, and provide services for a more convenient and safer environment.

The concept of pSHIELD is to provide system’s functionalities, from the SPD perspectives, in a tightly integrated way incorporating nodes (sensors and devices), networks and middleware. The goals of pSHIELD will be achieved by approaching SPD at four levels: node (hardware and firmware), network (protocol), middleware (software) and overlay. The output of each layer will be available at the upper level as indicated in fig. 1, which will take advantage of SPD features developed at a lower level. SPD functionalities will be inserted seamlessly and transparently in each layer. The SPD functionalities can be dynamically enabled/disabled following the decisions of the Overlay. Such an approach will affect ESs design cost-effectiveness because of the intrinsic SPD features of each layer in pSHIELD architecture. It ensures that future architecture will have the capability of being designed according to pSHIELD SPD requirements in a scalable and interoperable way.

For each layer, the project will improve the state of the art of the most promising SPD technologies and solutions (hardware and communication technologies, cryptography, middleware, smart SPD applications, etc.) and will integrate other technologies at their state of the art. Finally all of them will be enriched with compossible functionalities for coordinating and harmonizing the various SPD solutions.

Expected Impact to Norwegian Industry

pShield is a pilot demonstrator to enable embedded systems as real-time providers for industrial processes. The specific use case targeted for this project is the sensor integration from trains into an embedded system (ES) management tool. The use case providers are the Norwegian Rail Administration (Jernbaneverket – JBV) and Telenor Objects, with Movation acting as a mediator between the academic and the use-case partners.

The exploitation of the results is essential for demonstrating the economic impact of the research. All involved norwegian partners/industries are committed to the exploitation of the results. Exploitations of the pSHIELD-N results will offer a strategic opportunity for the longer-term development of our Norwegian partners’ business both in Europe and globally. Success of commercial exploitation of one use cases may open the possibility of extending it to similar use cases having substantial business opportunities in bigger market segments for Norwegian industries. For the telecommunication operators, competition is quite high in their core market segments and unconventional services to other areas will increase the revenue of these companies.

Contact

For further information, please contact

• Project leader Josef Noll, Movation AS,

The participating organisations in pSHIELD are

Movation AS	University of Agder (UiA)	University Graduate Center (UNIK)

Associated Partners:

National Rail Administration (JBV)	Telenor Objects

Facts

• pSHIELD er et 12 måneds prosjekt fra 1.5.2010-30.4.2011
• Totalbudsjett for pSHIELD er på 2.94 MNOK
• pSHIELD er et EU Artemis prosjekt, som betyr støtte fra NFR og fra Artemis JTU.
• NFR godkjennte prosjektet 2.7.2010 og sendte en bekreftelse til Movation

This Article is also available in Deutsch, Norsk.

The main focus of the collaboration is on the IT & Secure Electronic Transaction. The goal is to create bridges between Norwegian and French players in order to increase the business, to develop international R&D project to support foreign companies in their expansion in France, to promote the norman know-how in the field of Contactless technologies, Authentication solutions, E-secure transactions.

The partners agreed to follow up with common projects.

More details ….

This is the main goal of the Innovation Stock Exchange for good ideas in companies.

Our process consists of the following steps

1. Every member of the Movation Community can launch ideas
2. These ideas undergo a selection by experts at Movation
3. If the idea is accepted, then it will be rated by experts in the area and receive a scorecard
4. As soon as the scorecard is released, the idea is published on the Stock Market

Invest wisely

1. Every Movation Community member has 100.000 Movation Dalar, which can be used for investments in good ideas
2. The community members will judge the ideas, as well as experts will do
3. In regular intervals Movation will invite for a “winner ceremony” of the stock market, where Movation Dalar investments are converted into real shares of the company that wins the idea process.

So, please be invited to join the Innovation Stock Exchange

This Article is also available in Deutsch, Norsk.